Spørsmål-svar

15 spørsmål som ofte blir stilt av våre pasienter

 

1. Hva er forskjellen på radiolog og radiograf?

En radiolog er en lege med spesialistutdannelse innen radiologi, mens en radiograf har en treårig utdanning innen teknologi og helse. Det er radiografen som utfører de fleste undersøkelsene (med unntak av ultralyd og noen røntgenundersøkelser), mens radiologen gransker alle bildene og lager en svarrapport av undersøkelsene.

2. Er røntgenstrålene farlige for meg?

Medisinsk velbegrunnet bruk av røntgenstråler medfører ingen økt helserisiko for deg, snarere tvert imot. Sykdom kan påvises tidligere og føre til riktig behandling. Røntgenstrålene er imidlertid ioniserende stråler, og vi er bevisste på å redusere bruken av disse mest mulig, spesielt hos barn og gravide.

3. Kan jeg ta MR hvis jeg har satt inn metall i kroppen?

Det er stort sett ikke noe problem å være i en MR-maskin selv om du har satt inn metall eller protese i kroppen. Men det kan være et problem å få gode nok bilder av det området i kroppen hvor metallet eller protesen er fordi disse gir ”sorte hull” i bildene. Radiografen og radiologen vil vurdere dette under undersøkelsen. I noen tilfeller kan røntgen, CT eller ultralyd være bedre undersøkelser av disse områdene.

4. Hva er forskjellen på CT og MR?

En CT-maskin og en MR-maskin ligner hverandre på utsiden, men er helt forskjellige inni. CT bruker røntgenstråler, mens MR er en stor magnet som bruker magnetfeltet og radiobølger til å lage bilder. Det er altså ingen røntgenstråling fra en MR-maskin. Begge maskinene kan ta bilder av hele kroppen. Den medisinske problemstillingen avgjør hvilken maskin som egner seg best.

5. Hvorfor må jeg svare på mange spørsmål før jeg skal til en MR- eller CT-undersøkelse?

Disse spørsmålene er viktige for deg og for undersøkelsens kvalitet. Noe innoperert utstyr (for eksempel pacemaker for hjertet) kan bli ødelagt inne i en MR-maskin, og dette kan få konsekvenser for deg som pasient. I tillegg er det andre ting som er nyttig for oss å vite, slik at vi kan gjøre en best mulig undersøkelse. Den som har henvist deg skal gi oss disse opplysningene, men vi har likevel stor nytte av å få dette bekreftet direkte fra deg som pasient.

6. Er intravenøs kontrastvæske farlig for meg?

Kontrastvæske som brukes til røntgen/CT og til MR kan hos noen gi forbigående bivirkninger. De aller fleste av disse er lette og går fort over uten noen behandling. En sjelden gang kan bivirkningene være mer alvorlige, og da finnes det egne prosedyrer for behandling av disse. Ved nedsatt nyrefunksjon, høyt blodtrykk, hjertesvikt, sukkersyke og høy alder ønsker vi svar på en blodprøve (kreatinin og GFR) som forteller om nyrene fungerer normalt eller ikke.

7. Hvis jeg er gravid, må undersøkelsen da avlyses?

Som en generell regel er vi tilbakeholdne med undersøkelser av gravide. Bruk av ioniserende stråler (som røntgen og CT) bør unngås under graviditeten. Foreløpig anbefales ikke MR-undersøkelse under graviditeten, selv om det ikke er holdepunkter for skadelige påvirkninger av fosteret. Ultralyd-undersøkelser kan trygt utføres.

8. Hvor lang tid tar undersøkelsen?

Mange undersøkelser tar bare mellom 5 og 10 minutter. Større undersøkelser, som CT av tykktarm eller MR-undersøkelser, tar vanligvis 15 til 30 minutter. Hvis du skal ta flere MR-undersøkelser, vil det ta enda lengre tid. Noen undersøkelser krever forberedelse og avslutning, og da må du kanskje oppholde deg på avdelingen opp til én time. Av og til må du komme tilbake til en tilleggsundersøkelse dersom radiologen vurderer dette som nødvendig.

9. Trenger jeg henvisning fra lege?

Strålevernforskriften krever at pasienten har henvisning for alle radiologiske undersøkelser, uansett om den betales privat eller av det offentlige.
De kliniske opplysningene i henvisningen er viktige, både for å kunne planlegge undersøkelsen, og for å gi deg en best mulig diagnose.

10. Hvorfor trenger jeg noen ganger injeksjon av kontrastvæske?

Kontrastvæske brukes for å fremheve ett organ, eller for å skille friskt og sykt vev fra hverandre.

11. Hvilken undersøkelse er den beste for meg?

Det avhenger av problemstillingen. Din henviser og våre radiologer vil i samarbeid avgjøre hvilken undersøkelse som egner seg best for problemene du har. Vær oppmerksom på at dette kan være en trinnvis prosess, det vil si at resultatet av en undersøkelse avgjør om det er behov for flere, mer spesialiserte undersøkelser.

12. Hvordan forbereder jeg meg til undersøkelsen?

Hvis du må forberede deg til en undersøkelse, får du beskjed av oss om hva du da må gjøre. Før en del undersøkelser, spesielt ved kontrast-undersøkelser, CT av tykktarm eller MR av tynntarm og ultralyd av bukhulen, må du faste for å få best mulige undersøkelsesbetingelser.

13. Hvorfor må jeg vente etter undersøkelsen?

Selv om bildene er tatt, gjenstår det å se om disse har god nok kvalitet. Du må regne med å vente ca 10 minutter etter at undersøkelsen er ferdig. Ved vanskelige problemstillinger trenger radiologen noe lengre tid for å forsikre seg om at undersøkelsen er komplett. I slike tilfeller får du beskjed om å vente lengre. Har du fått intravenøs kontrastvæske, må du vente ca 30 minutter.

14. Får legen eller behandleren min se bildene?

Bildene lagres der bildene blir tatt, og legen eller behandleren får en svarrapport fra radiologen. Bildene sendes bare dersom disse er nødvendige i den videre utredningen og behandlingen av deg, for eksempel ved operasjon, eller om legen eller behandleren spesielt ber om å få se bildene.

15. Hvor raskt får jeg svar på undersøkelsen?

Den som har henvist deg får normalt svaret i løpet av 3-5 dager, men dette kan variere fra sted til sted og av hvilken type undersøkelse du har vært til. Dersom undersøkelsen prioriteres  av medisinske årsaker, får din henviser svar i løpet av svært kort tid. Du får informasjon om resultatet på undersøkelsen av den som henviste deg eller eventuelt av en annen lege du har bedt oss sende svaret til.